Drivende mot en 'vidunderlig ny verden':
La ikke profitører kontrollere menneskelig genetisk editering
Wesley J. Smith; 23. juli 2019
Bilde 1. Brave new world Kreditt: James, via Flickr (beskåret).
Genteknologi er en av de kraftigste menneskelige teknologiene som noen gang er oppfunnet. Det har iboende håp for alt fra medisinsk bruk til å rydde opp i miljøet. Men det kan også slippe løs en dødelig pandemi eller føre til en "ny eugenikk" -her; med veldig kvasse tenner.
Forrige gang vi var vitne til noe likt dette var splitting av atomet. På det tidspunktet hadde vi et tilstrekkelig sammenhengende og ansvarlig verdenssamfunn til å vedta meningsfulle juridiske og regulatoriske begrensninger for å styre teknologiens utvikling, som generelt har vært vellykket - med noen åpenbare unntak. Se for deg hvor vi ville vært hvis atomenergi hadde utviklet seg under et 'alt er tillatt' -paradigme.
Er alt tillatt?
Vi er tilsynelatende ikke lenger tilstrekkelig sammenhengende eller ansvarlige for på samme måte å komme tilrette med den enorme kraften i bioteknologi. Som en konsekvens av det bedrives eksperimenter som både er ukloke og potensielt utrygge. For eksempel, selv om bioteknologi-verdenen var i et tilsynelatende opprør omkring fødselen av de første kimlinje babyene, genetisk konstruert babyer (noe som betyr at endringene vil arves gjennom generasjonene) -her, har ingenting blitt gjort for å hindre tilsynelatende useriøse forskere fra å fortsette å forfølge slik uetisk menneskelig eksperimentering.
Og nå går to innflytelsesrike bioetikere til den ærverdige Journal of the American Medical Association for å spørre: "Heritable Genome Editing: Er et moratorium nødvendig?" -her. Du kan gjette hva svaret deres er: nei.
Bilde 2. CRISPR-CAS9 anvendt på mennesket
Ingen prinsipiell motstand
Faktisk avslører de 'vidunderlig nye verden' forskerne tydelig at det innenfor det bioteknologiske/bioetiske samfunn, egentlig ikke er noen moralsk eller prinsipiell motstand mot å drive med menneskelig ingeniørkunst:
--Kamplinjene om arvelig genom-redigering disfavoriserer for tiden dem som velger å spørre 'om' en skal fortsette, i forhold til dem som spør 'hvordan' en skal fortsette.
--Sistnevnte mener at det kollektive etiske godet best er tjent med en 'ansvarlig vei' mot forebygging av forkrøplende monogene lidelser. De er villige til å stole på at regulerings-byråer som det amerikanske Food and Drug Administration til å kreve at søknader om arvelig genomredigering er knyttet til strenge demonstrasjoner av sikkerhet og effektivitet, før de får innhentet godkjenning fra byrået.
Den 'sistnevnte' tilnærmingen er ren underordning. Uten et rettskraftig, internasjonalt juridisk forbud mot disse eksperimentene på mennesker for å la forskriftene innhente teknologien, - som disse forfatterne og mange andre tunge aktører i sektoren motsetter seg - vil forskerne ganske enkelt gjøre som de vil. Hvis amerikanske byråer ikke vil gi grønt lys, vil noen ganske enkelt benytte seg av 'utleie av etikk' (et begrep knyttet til Stanford-bioetiker, William Hurlbut) og forske i andre land, særlig Kina eller Afrika. Jeg mistenker at det allerede skjer.
'Når', ikke 'om'
Når det gjelder den andre gruppen forfatterne nevner, er de egentlig ikke opptatt av 'om' de genetisk skal manipulere, men er bare opptatt av 'når' de skal gjøre det (som jeg forutsa):
De som er forpliktet til å spørre om de skal gå videre med arvelig genomredigering, taler for fortrinnet ved en 'bred samfunnskonsensus' som en forutsetning, men har ikke formulert nøyaktig hvordan en slik samfunnsoverenskomst kan oppnås.
En slik frivillig pause ville ha null innvirkning på dem som er fast bestemt på å fortsette prosjektet, uavhengig av hva samfunnet måtte mene.
Med få innflytelsesrike stemmer innen bioteknologi-sektoren som støtter lover for i det minste midlertidig å forhindre fikling med menneskelige arvelinjer, må drivkraften komme fra oss. Lykke til med det. Kongressen døser. Regulerende og internasjonale byråer er omgitt av seig materie. De fleste, virker det som, kunne ikke bry seg mindre - hvis de endog vet om hva som skjer, gitt den begrensede konsentrerte rapporteringen fra populær-mediene.
Så mens vi skriker til hverandre om det som for øyeblikket opphisser det sosiale medieuniverset, blir et av de viktigste etiske spørsmålene som noen sinne har møtt menneskeheten - om å tillate at menneskeslekten kan konstrueres gjennom generasjoner, og i så fall under hvilke forhold - går i det vesentlige uadressert utenfor fellesskapet av forskere, bioetikere og bioteknologiselskaper med en investert interesse for resultatet -her.
Vi driver mot 'den vidunderlig nye verden'. Det er verre enn å bestemme oss for at vi vil dit, fordi det gjenspeiler en dyp uvilje og/eller manglende evne til å styre oss selv ansvarlig.
Tverr publisert på The Corner -her.
Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund